Vi starta turen mot Glitterheim, med en liten stopp i Solvorn for å besøke gamle ærverdige Walaker Hotell, som opprinnelig vart bygd i 1640,
og har vært eigd av samme slekt i ni generasjoner, helt frå 1690.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så har vi teke oss en tur, 7 kilometer og 13 hårnålsvinger oppigjennom lia i Luster, for å kikke på Harastølen, eller gamle Luster sanatorium
som det hette når det blei bygd, og første turberkolosepasient kom 2. november 1902.
Det er en stor mektig bygning som møte oss, men dog i en sørgelig forfatning.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her var det sanatorium for turberkolosepasienta frå 1902 til vaksine blei oppdage rett etter krigen.
Så har det vore psykiatrisk sykehus her, og asylmottak. Her er det mykje historie i veggane, og mange menneskeskjebner.
Ikkje rart dei seier at det er fleire spøkelser her.
Eg såg ingen spøkelse då, utenom manageren min som ligner på ett, men han er eg vant til.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Ett stort mektig hus med masse historie, som står for fall.
Her kan en lese en god artikkel om bygningen og historia rundt: https://www.nrk.no/sognogfjordane/xl/bygningen-som-nektar-a-doy-1.12645962
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her kom det opp taubane frå fjorden 500 meter under oss. All byggningsmatrialen blei frakta opp med taubana, som tok 400 kilo.
Så den gjekk døgnet rundt når dei bygde huset.
Ansatte brukte og taubana, dei sat på nokre treplanker og dingla med beina, 20-30 meter oppe i lufta.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Lustrabui, som lager verdens beste brød, må eg alltid stikke innom i forbifarten.
Foruten godt bakverk, så har eg gode venninner her, som eg liker å konversere med.
Gudny gir meg enn bolle som eg kan kose meg med i bilen, mens vi kjøyrer videre mot Glitterheim.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det er ikkje rart bakverket vert godt, når det er sånne fine damer som lager det.
Eva Irene har eg handla brød hos tidligare, gjensynsgleden var stor, og vi hadde masse å konversere om.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
En liten luftepause på Sognefjellet. Gutungane til manageren min er alltid like smørblide når dei får slappe av litt i lag med meg.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så har vi komme fram til parkeringsplassen og bommen før Glitterheim.
Vi har kjørt 23 kilometer på grusvei, frå hovedveien, og skal no gå og sykle dei siste 8 kilometrane.
Det står masse sykler og tilhengera her, så det er berre å forsyne seg, og betale leige når en kjem fram.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eg ser i Glitterheim der framme i enden på veien. No skal det bli godt med middag.
Glitterheim ligg 1400 meter over havet, og når enn skal spasere til høge fjell, så synes eg jammen det er lurt å være høgt til fjells når en begynne å gå.
Eg er liksom så praktisk av meg eg.
Fjellhytta Glitterheim kan du lese meir om her: https://glitterheim.dnt.no/om-hytta/
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kjentfolk treffer eg alle plasser. Her på Glitterheim traff eg kompisen min, Svein-Arne og familien.
Dei skal vist gå til Glittertind i morgen dei òg.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eg er tidlig oppe for å sjekke vær og føreforhold, og det ser fint ut for en liten tusletur til Glittertind.
Fjellet vi ser her, er ikkje Glittertind, det ser vi ikkje frå hytta Glitterheim.
Men går du ca. 15 minutter opp bakken her, så ser du den, bak bakken i høgre bildekant.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vi har kledd oss godt, og er klar til å begynne å gå mot Glittertind.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Ett lite tilbakeblikk mot Glitterheim, før den forsvinn bak bakken.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
En liten mat- og drikkepause oppe i lia.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eg og manageren min sonderer terrenget. Det er masse stein her, men ellers ser terrenget veldig overkommelig ut.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eg har komme såpass langt opp i steinrøysa, at eg skal svinge vestover, og krysse Glitterbrean.
No er eg ca. 2250 meter over havet, og har berre ett par hundre høgdemeter igjen.
Glittertind er 2464 meter høg i dag, men minka etterkvert som breen smelter.
I 1940 var den 2487 meter høg.
Men den blir aldri lavere enn 2452 meter, for då kjem enn ned til der fjellet starter, ut isbre.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Siste etappe utover mot Glittertind, over Glitterbrean.
Det er skikkelig lange snøskavler her, og ikkje lurt å gå helt ut på kanten. Best å halde ungane godt i hendene når en tusler seg utover Glitterbrean.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jammen traff eg endå fleire kjentfolk her oppe på Glitterheim.
Av alle i verden, så traff eg Charlyn, som har budd mange år i Bulandet, her opp på fjelltoppen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Då er eg Norges høgste bamse, i alle fall i dag. Er på høgste punktet på Glittertind.
Det er bittelitt høgre lenger bak der, men då står en utpå en snøskavl, som antageligvis ramler ned vist den tunge manageren min står utpå der.
Det er langt ned, og vi vil lage masse arbeid for Røde Kors og begravelsesbyrå og slikt, så vi gjekk ikkje helt ut på kanten.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Meg og yngste gutungen til manageren min, på toppen av Glittertind. Det var litt skodde, så utsikta var litt begrensa.
Men kver gang manageren min la fotograferingsapparatet sitt i sekken, så letta det. Så vi såg no litt flott utsikt.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det var kald vind på toppen,så godt vi hadde med oss rikelig med varme klær. Det vert ikkje så mykje varmere av at vi står på en isbre heller då.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det er lurt å ikkje surre altfor mykje rundt omkring, vist da er tett skodde, kanten til avgrunnen er ikkje langt unna.
Så er det lurt med gode sko her på isbreen, ellers som dei bak som har staver med seg. Ellers kan en leige brodder på Glitterheim.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vi nærmer oss nedigjen til steinrøysa.
Er det masse skodde så får en berre følge fotspora i snøen, eller hundedriten som viste god vei mot den kvite snøen.
Ramler en utfor, så er det 200 meter ned, før en lander på Grotbrean. Og slike isbreer er sikkert harde å lande på.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eg traff igjen kompisen min, Svein-Arne og eine datra, som var på vei mot toppen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det er best å halde seg på den rette sia av ryggen ut mot Glitterbrean og Glittertind.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Flott utsikt vestover i verden.
Her borti ligg Galdhøpiggen og, som eg var oppe på i 2012: http://alfredbamse.no/10_12082012GaldopiggFanarok.htm
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Når vi kom nesten helt nedigjen, så traff vi kompisen min, Svein-Arne og familien, som sat og åt nistemat.
Eg lurte fælt på korleis dei hadde komme seg så fort nedigjen, når vi traff dei på vei opp.
Dei hadde gjort nåke lurt, dei hadde leigd sånne rompebrett på Glitterheim, og aka nedigjen på snøen her borte.
Det skal jammen eg og gjere neste gang eg skal på Glittertind.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det er alvorlig med stein her, men lett å gå, i akkurat passelig bratt motbakke.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så er eg nesten nede ved Glitterheim igjen, og klar for å ete middagsmat.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Yngste gutungen til manageren min er alltid like blid og fornøgd når han får være med meg på tur.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her er starten på Glitterheim. Den Norske Turistforening kjøpte denne steinbua, Murabu, og området rundt i 1880.
Så bygde dei første Glitterheim rett attmed, i 1901. Etterpå har den blitt påbygd fleire gonger.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her er ei gammel steinbu, rett attmed Glitterheim, frå oldtida.
Det er funne fleire dyregraver her i nærheten, så det her var nok ett godt krypinn når folk var på jakt. Den kan no brukast i dag og sånn sett.
Den egner seg godt for overnatting, vist en har med seg ei sint svigermor på tur, foreksempel.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eg takker for meg til sjefen på Glitterheim, Knut, og til den kjekke svenske jenta i resepsjonen, Louise.
Eg lovde å komme tilbakers for å bestige fleire fjell, ved første og beste høve.
Knut er oldebarn til dei første sjefane på Glitterheim, når dei åpna i 1901.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så tusler vi tilbakers til bommen og parkeringsplassen, etter en flott tur.
Når en har sykkel, merker en at det er svak unnabakke frå Glitterheim og ned til parkeringsplassen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vi tek en liten stopp ved elva Sjoa, og ser på Ridderspranget.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Best å halde seg på sikker avstand, ramler en i elva, så vert det vanskelig å komme seg opp igjen.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her kan du lese om Ridderspranget .
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------