Eg og Jofrid treffest ved Holmavatn, og er klar til å gå tur i ett strålande vær. Det er vindstille og sommerlig temperatur i lufta.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jofrid har tatt med seg kallen, Jan, slik at han skal få lufte seg litt og.
Så fekk eg en flott kopp, med ett steinkors på, som ligna akkurat på steinkorsen som er i kommunevåpenet til heimkommunen min,
Askvoll kommune.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det er masse vindmøller her på Jæren.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vi er snart oppe på Synesvarden. I bakgrunnen ser vi Holmavatn, der vi starta.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vi er på Synesvarden, og nyt utsikta over Høg-Jæren.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Her borte ser vi Knudaheio, der Arne Garborg hadde dikterstue, og der barndomsheimen hans var.
https://no.wikipedia.org/wiki/Knudaheio
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Litt avslapping på toppen av Synesvarden.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Flotte og kjenne venninner treffer eg alltid når eg er ute på tur. Til og med på Synesvarden. Meg og Irene og Henriette og Anita.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Langt der nede mot vest ser vi Steinkjerringa sitte og skue utover riket sitt.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så har vi komme endå nærmere Steinkjerringa.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tilbakeblikk mot Synesvarden. Som en ser er det lett terreng å gå i, men litt vått enkelte plasser, så det er greit med gode sko.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Steinkjerringa.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Eg slapper av på Steinkjerringa, den gamle manageren min har klart å kravle seg opp og.
Nasen til Steinkjerringa hadde ramla av engong mellom 1927 og 1973, men det fiksa dei med sement i 1973.
Det viser ikkje uten at en studerer nøye på nært hold.
Steinkjerringa blir og kalla "Mor Norge" , og har stått her siden 7.juni 1927.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Steinkjerringa var kjekk å helse på den, men endå kjekkere var det å helse på mine to fine og kjekke gode venninner, Bodil og Eva Helen.
Her kunne eg tenkt meg å sitte lenge, men den gamle manageren min masa om at vi måtte komme oss videre.
Han var sikkert misunnelig, slik som han pleier være når eg helser på gode venninner.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Så må eg forlate Steinkjerringa og venninnene mine.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vi ser i Holmavatn igjen, og kilometer etter kilometer med steingjerder.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Stien er godt opptrakka, så her skal en være temmelig surrete i tilfelle en skal rote seg vekk.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vi er tilbake ved parkeringsplassen og Jofrid får en god avskjedsklem,
mens kallen Jan passer på at eg ikkje utnytter situasjonen til å bli altfor nærgåande.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
På veien til Holmavatn så kjøyrer en igjennom en tett 100-meters skog, som til og med veks over veien.
En skikkelig fin skog for en bamse å bu, vil eg tru.
Men eg fekk ikkje forske meir på den, for vi skulle vist kjøyre videre til Egersund.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------