Forskning på Laviksåta. 30.oktober 2022

Her er litt bilder frå då eg tok meg en tur til Laviksåta.
Eg og manageren min var på vei til Bergen,
men så stoppa vi underveis for å få med oss en fjelltopp.
Egentlig skulle vi ta en anna topp, som har irritert manageren
min i mange år.
Når en kjøyrer Lavikdalen i retning Lavik,
er det en topp som roper på bestigelse.
Støldalsnipa heiter den.
Men været var dårlig med skikkelig sleipe berg,
og vi fant ingen sti, så det blei Laviksåta istadenfor.
Men turen til Laviksåta var fin den, tross regn og skodde.
Fekk no i alle fall lufta og trimma manageren min litt.


Det står tekst under kvart bilde.

Tilbakers til framsida.



Støldalsnipa som har irritert manageren min i mange år.
Men vi kom ikkje opp der i dag heller.
Glatte berg og vi fant ingen sti. Men nytt forsøk følger, når været er bedre.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Her er Støldalsnipa.
Ikkje spesielt høg, men stikk no opp der attmed veien, og då må den berre bestigast.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Vi kjørte litt lenger, fant en liten parkeringsplass, og ett skilt til Laviksåta.
Dermed la vi ivei oppigjennom lia.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Her er omtrent ruta vi gjekk.
Enkelt og greit å gå, godt merka, og akkurat en passelig lang tur på vei til Bergen.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Litt skog til å begynne med, før snaufjellet.
Vått, skodde og sur vind i dag, men har eg og manageren min bestemt oss for fjelltur,
så går vi til fjells.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Stien var godt merka, og terrenget var fint å gå i.
Toppen der framme er berre en slik luretopp, men neste topp er Laviksåta.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Der oppe er Laviksåta.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Rett før siste bakken er det nåke som ligner ett steingjerde.
Men er altfor lavt til å ha nåke praktisk nytte i så måte.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Det som ligner ett steingjerde går videre oppigjennom lia, og stien går rett attmed.
Skal tru om steingjerdet er menneskeskapt eller naturskapt.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Så er det berre sjarmøretappen igjen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Som altid er eg nøyen på å skrive meg inn i gjesteboka på topper eg besøker.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Stor fin varde der på toppen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Eg leita desperat etter utsikt men det var skodde i alle retninger.
Eg traff nokre rypejegere på veien, men hørte aldri nokre som skaut.
Men ryper var det her oppe, satt en flokk med 25 stykker rett sør for varden.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Så tusler eg nedigjen, bilen står parkert nede ved veien vi ser.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Tilbakers til framsida.